FRiLUFTSRO 

Hva betyr det å være en del av naturen? Kan man føle dypt for noe som ikke har en sjel? Kan man bli grepet av naturen om du bare ser den som noe utenfor deg selv, et det, aldri et du?

…leirplassen bestod av mer sand og silt enn mark og lyng. Allikevel greit med 3 meter ned til elva. Gårsdagen ble litt drøy. Tok over 3 timer å finne leirplass. Rett og slett langt imellom åpne sletter. Flere små hyller langs elvekanten ble testet, men bakken bestod av stein under det det halvmeterhøye gresset.
Gårsdagens gråvær glir bort og Reindeer Creek skimtes på andre siden av elva en liten kilometer nedenfor oss, og lager en nok en utemerket fiskeplass.
Leaf river glir av gårde i god fart, såkalt “swift” der elva er blank, stille, men gjør fort 4-5 km/t uten et padletak. Reindeer Creek bryter stillheten med en nydelig lang strømkant, noen dypere høler og steiner som avslører de beste standplassene. Fra første kast av, der den fortyngede flua siger ned, så bruser det en enorm glede gjennom kroppen. Fisken er bitevillig og turkompisen har allerede ordnet nok til middagen, men i dag er dagen, denne skal nytes.
Tiden opphører, vannoverflata gnistrer av fisk som bukter og vrir seg, himmelen har en lysere, farge enn elva, og langs elva strekker de lange tynne grantrærne armløse og nakne i toppen, noen alene andre i små klynger. Det er i dette bildet den aller siste puslebiten faller på plass. Idet fisken skal foreviges får jeg hele landskapet i perspektiv bak og over fisken. Bildet er komplett, fargene, lukt, smak, lyden av natur rammer inne det hele. Tårene triller, hver og en fylt med ydmykhet og takknemlighet for å være en del av helheten - en del av naturen - det å være natur.
(Utdrag fra turdagbok Luggum, Ungavahalvøya 2023)